Gigt og mefer

Hr m sj algenga stai ar sem gigt kemur
Hr m sj algenga stai ar sem gigt kemur

Hva er gigt?

Helstu flokkar gigtsjkdma

-Blgusjkdmar

-Iktski

-Rauir lfar og skyldir sjkdmar

-Fjlvvablga hvvablga

-Herslismein

-Fjlvvagigt

-Hryggikt

-Reiterssjkdmur (Fylgigigt)

-Psoriasis liagigt

-Barnaliagigt

-Liblgur tengdar skingum

-Kristallasjkdmar, til dmis vagsrugigt

-Slitgigt

-Vva- og vefjagigt - festumein og skyldir sjkdmar

-Beinynning

Algengi

Flk llum aldri fr gigtsjkdma og eru slitgigt, vva- og vefjagigt og iktski tbreiddastir. Slitgigt er algengasti sjkdmur lium og eykst tni hans me aldrinum. annig greinast slitbreytingar hrygg ea tlimalium rntgenmyndum hj allt a 20% einstaklinga allur s fjldi beri ekki mikil einkenni slitgigtar. Iktski herjar trlega allt a 1% jarinnar og einkenni vva- og vefjagigtar og festumeina eru mjg algeng. Arir gigtsjkdmar eru ftari.

Hr landi eru einkenni um gigtarsjkdma meal algengustu stna heimskna til lknis og eru sumir essara sjkdma a vera sfellt algengari, m.a. vegna hkkandi mealaldurs. Bandarska gigtarsambandi telur t.d. a ri 1982 hafi 36 milljnir Bandarkjamanna veri me gigtarsjkdma. valda sjkdmarnir mldri jningu og skapa auk es alvarlegan fjrhagsvanda fyrir jflagi heild. Um a bil 20% slenskra ryrkja eru a vegna gigtar.

Einkenni

Flestir gigtarsjkdmar eru eli snu langvinnir (krnskir). Einkenni eirra eru fjlbreytileg og misjafnlega alvarleg - allt fr v a vera vg yfir a a vera lfshttuleg. Algengustu merki gigtar eru stirleiki, verkir og blga lium, vvum, sinum og sinafestum. mrgum tilvikum eru sjkdmseinkennin stabundin en rum tbreiddari. annig geta sumir blgusjkdmar t.d. iktski, rauir lfar og ablgur, haft fr me sr einkenni fr flestum lffrakerfum.

Orsakir - sjkdmsrun

Vihltandi skring hefur ekki enn fundist orskum marga gigtarsjkdma. hefur ekking aukist v ferli sem veldur verkjum, blgu og skemmd vefjum. Sjkdmsrun ea meinger hinna msu gigtarsjkdma er mismunandi. annig er andleg spenna, svefnleysi og reyta oft undanfari vva- og vefjagigtar. Orsakir slitgigtar ar sem brjsk og bein lium skemmist n berandi blgu, eru a mestu ekktar a sumum tilfellum megi greina orsakatt, eins og t.d. verka lium. blgusjkdmum eins og iktski og rauum lfum, er sjlfsofnmi berandi ttur meingerinni. nmiskerfi einstaklingsins, sem undir elilegum kringumstum verndar hann gegn ytra reiti, t.d. bakterum, starfa hr elilega ann htt a nmissvari beinist gegn eigin vef. Frumur nmiskerfisins framleia ofgntt mtefna er valda blgu og vefjaskemmd ef ekkert er a gert. Vi greiningu essara sjkdma er stust vi mlingar essum sjlfsmtefnum.

Sjkdmskenningar

Flestar kenningar er fjalla um orsakir gigtarsjkdma ganga t a a um samverkandi tti s a ra - mefdda tti og ytri tti. annig eru nin tengsl kveinna erfamarka og missa gigtsjkdma ekkt og mjg hefur veri til umru a rverur su hugsanleg orsk vissra gigtsjkdma. Hr landi er unni a rannsknum erfattum gigtsjkdma m.a. hva varar raua lfa, iktski, slitgigt og hryggikt. ekkt eru tengsl undanfarandi skinga vi vissa gigtsjkdma og m ar nefna a gigtarstt er afleiing kejukokkaskingar hlsi. Ekki hefur enn tekist a sna fram tt rvera iktski en margir vsindamenn vinna eftir eirri tilgtu a iktski komi fram ef liskin rvera skir einstakling me vissa arfger.

Mefer

Me aukinni ekkingu eli og sjkdmsrun hafa ori framfarir mefer gigtsjkdma srstaklega sustu rem til fjrum rum. Komi hafa fram lyf sem segja m a valdi hafa miklum framfrum mefer vissra alvarlegra gigtarsjkdma s.s. iktski, hryggikt, psoriasisliagigt og raura lfa. Lg er meiri hersla mikilvgi ess a greina gigt nkvmlega og hefja vieigandi mefer fljtt. ann htt nst bestur rangur.

Hfundur:Dr. Kristjn Steinsson yfirlknir Gigtardeild LSH.

Heimildir: gigt.is


Athugasemdir

Svi

  • Um Heilsutorg
  • Twitter
  • Heilsutorg  Facebook
  • RSS af heilsutorg
  • Mobile tgfa af heilsutorg.com
  • Veftr